Konkurranseregler

Dette er konkurransereglene for bedriftsorienteringen i Sør-Rogaland. Det er tatt utgangspunkt i konkurransereglene til Norges Orienteringsforbund og regler som er spesifikke for nasjonale løp, kretsløp og nærløp er tatt vekk. De gjenværende reglene er felles for alle o-løp, også bedrifts-o-løp. Flere regler innen f.eks. kretsløp praktiseres også i bedriftsorienteringen og disse er tatt med som tilleggsregler for Rogaland bedriftsidrettskrets (RBIK). Dette gjelder også noen regler som er spesielle for bedriftsorienteringen i Sør-Rogaland.

Det komplette konkurranseregelverket er gjengitt på NOFs hjemmesider.



Konkurranseregler

(jfr. NOFs lov § 20, 21 og 22 og Regler for o-idrettens sponsorsamarbeid med næringslivet)
Ajourført etter vedtak på Kretsledermøtet 14. november 2004

 

1 Hovedprinsipp

Ved anvendelse og fortolkning av disse reglene skal alltid sportslig rettferdighet stå i sentrum. Det skal tas hensyn til at reglene er utformet for o-løp av alle kategorier og at deltakerne har ulike utgangspunkt når det gjelder o-ferdigheter.

2 Reglenes virkeområde

2.1 Hvilke arrangementer reglene gjelder for (Hovedregel)
2.1.1 Reglene gjelder for alle o-løp som arrangeres i Norge av kretser, lag og andre organisasjoner tilsluttet Norges Idrettsforbund (NIF), med mindre det er gjort unntak under 2.2.
2.1.2 For ski-o-løp og presisjonsorientering gjelder egne konkurranseregler.

2.2 Innskrenkende unntak
2.2.1 For verdensmesterskap (VM), nordisk mesterskap (NOM) verdenscup (VC), Veteran World Cup (VWC) og E-klassene i IOF-Rankingløp gjelder egne regler, vedtatt av internasjonale organisasjoner. NOFs konkurranseregler gjelder bare så langt de passer med disse.
2.2.2 For klubbløp og treningsløp gjelder reglene bare så langt de passer.
2.2.3 For bedriftsorienteringsløp og andre løp arrangert av lag og organisasjoner som ikke er tilsluttet NOF, gjelder reglene bare så langt de passer.
2.2.4 For spesielle arrangement kan forbundsstyret utarbeide særregler.
2.2.5 Reglene er ikke til hinder for at det arrangeres løp med særpreg og appell ut over eller på siden av det rent idrettslige. Slike særpreg må framgå av løpssøknad og innbydelse.
2.2.6 Forbundsstyret kan bestemme at de særregler som gjelder for IOF-Rankingløp og NM skal gjelde for landskamper så langt de passer.

2.3 Utvidende unntak
2.3.1 Arrangører som ikke er tilsluttet NIF, som skoler og militæravdelinger, bør følge disse regler så langt de passer. Arrangementene bør avvikles på en slik måte at de kan vekke interessen for o-idretten blant nye utøvere.

2.4 Hvem reglene gjelder for
2.4.1 Reglene er bindende for alle deltakere og funksjonærer i o-løp.
2.4.2 Reglene gjelder for ledere, tilskuere og medlemmer av lag tilsluttet NIF eller utenlandske lag, så langt de passer.
2.4.3 Reglene bør respekteres også av andre som har tilknytning til arrangementet eller kommer i kontakt med deltakerne, som f. eks. journalister.
2.4.4 Manglende kjennskap til reglene fritar ikke for ansvar. Funksjonærer, ledere og deltakere plikter å skaffe seg best mulig kjennskap til reglene.

3 Definisjoner på og generelle vilkår for o-løp

3.1 Definisjoner på o-løp
3.1.1 O-løp er en konkurranseform hvor deltakerne ved hjelp av kart, kompass og andre tillatte hjelpemidler skal ta seg fram gjennom ei orienteringsløype. Foruten start og mål består orienteringsløypa av et antall nærmere bestemte punkter i terrenget kalt poster, som deltakerne skal oppsøke i fastsatt rekkefølge. Underveis mellom start, poster og mål bestemmer deltakerne selv hvor de vil løpe (veivalget). På kortere strekninger kan det imidlertid av spesielle grunner være påbudt å følge merket løype.

3.2 Generelle vilkår for o-løp
3.2.1 Løyper i o-løp skal legges slik at de stiller krav både til deltakernes orienteringsevne, løpsstyrke og evne til å ta seg fram i skog og mark.
3.2.2 Spesielt tilrettelagte løp kan legges til lettere områder (parker, gater e.l.).
3.2.3 O-løp skal arrangeres slik at deltakere i samme klasse får mest mulig like forhold. Såkalte slumpmomenter bør unngås.

4 Ulike typer o-løp

4.1 Inndeling etter hvordan deltakerne løser oppgavene og konkurrerer
4.1.1 Individuell konkurranse er konkurranse hvor deltakerne både løser oppgavene og konkurrerer hver for seg.
4.1.2 Patruljekonkurranse, f.eks. for par, er konkurranse hvor patruljen både løser oppgavene og konkurrerer samlet.
4.1.3 Lagkonkurranse er konkurranse hvor deltakerne løser oppgavene hver for seg, men konkurrerer samlet som deltakere på et lag. I lagkonkurranse kan enten tidene legges sammen for et på forhånd bestemt antall deltakere fra hvert lag, eller det benyttes poengberegning etter på forhånd fastsatte regler.
4.1.4 Stafett er konkurranse mellom lag hvor deltakerne på laget løper hver sin etappe i en bestemt rekkefølge og veksler med hverandre. De enkelte etappene gjennomføres på samme måte som i individuell konkurranse.

4.2 Inndeling etter lysforholdene
4.2.1 O-løp skal, hvor ikke annet er bestemt på forhånd, arrangeres som dag-o-løp. Dag-o-løp er o-løp hvor starten foregår på et slikt tidspunkt at samtlige startende innen rimelig tid kan fullføre konkurransen i dagslys.
4.2.2 Natt-o-løp er o-løp hvor første start skjer tidligst en time etter solnedgang, og siste start senest 2 ganger beregnet vinnertid før soloppgang.

4.3 Inndeling etter løpskategorier
NOFs regel gjelder ikke bedriftsorientering.

5 Deltakeradgang og representasjon

5.1 Deltakeradgang
5.1.1 Begrensninger i deltakeradgangen utover det som følger av de generelle reglene i 5.1.2-5.1.7 skal framgå av innbydelsen.
5.1.8 I klubbløp, bedriftsløp, skoleløp, instruksjonsløp, treningsløp osv. bestemmer arrangøren selv deltakeradgangen.

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
5.1.a Løpere som deltar for idrettslag og er yngre enn 30 år kan delta utenfor konkurranse og betale startavgift for slik deltakelse.
5.1.b Løpere som er 30 år og eldre må delta for en bedrift og kan ikke delta utenfor konkurranse.

5.2 Representasjon
5.2.1 For å kunne representere et lag tilsluttet NOF, må medlemskap i laget være ordnet i samsvar med NIFs lov §§ 10-6 og 10-7. Forbundsstyret kan utarbeide nærmere regler for representasjon.
5.2.2 Deltakere på samme stafettlag i ordinære klasser må representere samme idrettslag. Forbundsstyret kan vedta regler om flerklubblag som gir hjemmel for unntak fra dette. Det kan opprettes særskilte klasser der det kan settes sammen lag uten hensyn til klubbtilhørighet. Slike klasser bør så langt det lar seg gjøre avvikles som direktepåmeldingsklasser.

6 Klassebestemmelser og løypelengder

6.1 Inndeling av løperne i klasser
NOFs regel gjelder ikke bedriftsorientering. 

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
6.1.a Klasseinndeling.

Kvinner Menn Alder som fylles i kalenderåret
DNy HNy Nybegynnerklasser (ingen aldersbegrensning)
DT HT Trimklasser (ingen aldersbegrensning)
DA HA 16 år og eldre
DB HB 40 år og eldre
  HC 50 år og eldre
  HD 60 år og eldre
D16 H16 16-39 år
D40 H40 40-49 år
D50 H50 50-59 år
D60 H60 60-64 år
D65 H65 65-69 år
D70   70 år og eldre
  H70 70-74 år
  H75 75-79 år
  H80 80 år og eldre

6.1.b Det er krav til å måtte løpe i HA, HB, DA eller DB basert på resultater oppnådd i sesongen. H16 kvalifiserer for opprykk til HA, H40 til HB, D16 til DA og D40 til DB.
6.1.c Løpere som etter endt sesong har oppnådd 4850 eller flere poeng på sine 5 beste løp i kvalifiserende klasser skal i påfølgende sesong løpe i HA, HB, DA eller DB. Løpere som etter endt sesong har oppnådd 2400 eller flere poeng på sine 3 beste løp i HA, HB, DA eller DB skal i påfølgende sesong fortsatt løpe i HA, HB, DA eller DB.
6.1.d Løpere som etter 6.1.c skal løpe i HA eller DA, kan velge å heller løpe i HB eller DB dersom de aldersmessig tilhører disse klassene.  Løpere som etter 6.1.c skal løpe i HB eller DB, kan velge å heller løpe aldersbestemte klasser dersom disse ikke kvalifiserer for opprykk.
6.1.e Alle løpere kan fritt løpe i HA, DA, HT, DT, HNy eller DNy når som helst i sesongen. Løpere som fyller 40 år eller mer i sesongen kan fritt løpe i HB eller DB når som helst i sesongen. Løpere som fyller 50 år eller mer i sesongen kan fritt løpe i HC når som helst i sesongen. Løpere som fyller 60 år eller mer i sesongen kan fritt løpe i HD når som helst i sesongen. Løpere som etter 6.1.c og 6.1.d ikke skal løpe i HA, HB, DA eller DB og fritt løper i disse klassene, kan når som helst i sesongen velge å ikke løpe i disse klassene.

6.2 Andre regler om klasseinndeling
6.2.1 Småtroll er et løypetilbud uten tidtaking for barn under 10 år og særlig tilpasset de minste. Løypa skal ha start og mål på eller nær ved samlingsplass, adskilt fra det ordinære målområdet. Det bør brukes spesialtegnet kart.
6.2.2 N-Åpen og D/H -10 er løypetilbud uten rangering. N-åpen er for alle aldre, men særskilt tilrettelagt for barn under 13 år. N-løypa skal om mulig ha start på eller nær ved samlingsplass, og skal normalt ha mål atskilt fra det ordinære målområdet. Som kart skal brukes det ordinære løpskartet eller annet kart tegnet etter vanlig o-kart-norm. Første start bør være 1 time før første start i øvrige klasser.
6.2.3 Klasser for funksjonshemmede skal inndeles etter o-teknisk vanskegrad og framkommelighet. Det skal ikke inndeles i klasser etter alder og kjønn.
6.2.4 Løpere under 13 år skal ikke løpe stafett.

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
6.2.a I Ny- og Trim-klassene kan løperne starte 2 eller 3 sammen.

6.3 Inndeling av løyper etter vanskegrad og lengde
6.3.1 Løypenes vanskegrad inndeles i kategoriene A (vanskeligst), B, C og N (lettest). En A-løype skal, innefor de rammer terrenget setter, være mest mulig krevende og gi varierte utfordringer. En B-løype skal være variert og inneholde flere veivalgsmuligheter, men med tydelige oppfangende detaljer bak postene. En C-løype skal være variert, men strekkene skal ikke gi for store o-tekniske utfordringer og være knyttet til ledelinjer. Postene skal plasseres i nærheten av tydelige holdepunkter. En N-løype skal være enkel, men også variert i den grad det lar seg gjøre. På strekkene skal løperne kunne følge ledelinjer hele eller mesteparten av veien, og postene skal plasseres på eller i nærheten av disse.
6.3.2 Terrengvalg, vanskegrad og løypelengde avpasses etter deltakernes alder og etter den årstid løpet finner sted. Løyper for yngre og eldre skal legges i penere terrengavsnitt. Vanskegraden i A-løyper for klassene D/H 15-16 og opp til D/H 17-18 skal graderes fra det relativt enkle til det mer krevende. N-løyper for klasse 11-12 skal legges så enkle som mulig med klare ledelinjer.

6.4 Andre regler om løypelengde
6.4.1 Løypelengder skal måles etter korteste vei løypa kan løpes fra start til mål, altså ikke over åpent vann, forbudt område eller upasserbare hindringer. Eventuelle merka deler av løypa skal regnes med i løypelengden.
6.4.2 I natt-o-løp og flerdagersløp bør de antatte vinnertider reduseres i forhold til vinnertider ved vanlige o-løp.
6.4.3 Ved ultralangdistanseløp skal antatt vinnertid for yngre aldersklasser, D/H 11-18, ikke overstige det dobbelte av vanlig vinnertid i langdistanseløp (tidligere klassisk distanse), jfr. eventuelle retningslinjer fra forbundsstyret.

6.5 Løype- og klassetilbudet i de ulike løpskategorier
NOFs regel gjelder ikke bedriftsorientering. 

7 Forutsetninger for o-løp

7.1 Søknad om løp og utarbeidelse av terminlister
7.1.1 Forbundsstyret og de enkelte kretsstyrer er sammen ansvarlige for utarbeidelse av terminlister for de ulike løpskategorier. Ved utarbeidelse av terminlister skal det legges vekt på å oppnå et fyldig konkurransetilbud gjennom hele sesongen for alle grupper løpere.
7.1.2 Både forbundsstyret og kretsstyret kan nekte å godkjenne eller videresende løpssøknad om de mener løpet vil kunne påføre dyreliv eller vegetasjon urimelig belastning, eller om løpet av andre grunner ikke tilfredsstiller de krav som må stilles til et løp av den aktuelle kategorien.

7.2 Fremmed eiendom
7.2.1 O-løp arrangeres på annen manns eiendom. Løpsarrangører skal på forhånd informere om sine løpsplaner i tråd med bestemmelsene i "Avtale om o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere".
7.2.2 Arrangørens ansvar overfor eiere og brukere reguleres av Friluftsloven og av Lov om motorferdsel i utmark.
7.2.3 O-løp kan ikke avholdes uten samtykke av eier eller bruker av grunn hvor avsperring foretas, samling, start eller innkomst finner sted, eller hvor sammenstimling av folk ellers må påregnes, jfr. Friluftslovens §10.

7.3 Vegetasjon og dyreliv
7.3.1 Det må ved arrangement av o-løp tas tilbørlig hensyn til vegetasjon og dyreliv i henhold til inngått avtale, jfr. 7.2.1.
7.3.2 Forbundsstyret kan treffe vedtak som av hensyn til vegetasjon og dyreliv regulerer adgangen til å arrangere o-løp med deltakelse fra mer enn to lag.
7.3.3 Dersom det før, under eller etter løpet blir funnet døde dyr i løpsområdet, plikter arrangøren å varsle viltnemnd eller veterinær og sende inn rapport til NOF i samsvar med gitte retningslinjer.

8 Kart og postbeskrivelser

8.1 Kartkvalitet
8.1.1 Det skal benyttes kart som er framstilt etter NOFs gjeldende kartnorm, og som er godkjent av kretskartrådet.
8.1.2 Ved løp med spesielt særpreg, f.eks. gateløp eller fjelløp, kan det benyttes annen type kart.

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
8.1.a Det skal benyttes kart i målestokk 1:10 000 eller større. Ved sprintløp benyttes fortrinnsvis kart i målestokk 1:5 000 eller 1:4 000.

8.2 Kartkorreksjoner
8.2.1 Dersom det forekommer feil ved kartet som kan ha vesentlig betydning for løperne, skal samtlige løpskart korrigeres dersom de utleveres ved start. Korreksjonene skal dessuten være angitt på oppslag før start. Utleveres løpskartene på forhånd, skal eventuelle korreksjoner gjøres kjent ved oppslag, slik at deltakerne selv får anledning til å korrigere sine løpskart.
8.2.2 Innkorrigert detalj kan ikke benyttes som postdetalj.

8.3 Påtrykk og påtegning på kartet
8.3.1 Påtrykk på kartet skal skje i henhold til IOFs kartnorm, som er gjengitt i forenklet utgave i 8.3.2-8.3.12. Påtegning med penn e.l. skal skje mest mulig i tråd med kartnormen.
8.3.2 All påtrykk på kartet skal utføres med transparent fiolett farge (PMS Purple) og en strektykkelse på ca. 0,35 mm, med mindre noe annet er angitt. Ved påtegning med penn e.l. må brukes en vannfast farge og en strektykkelse som ligger nærmest mulig opp til dette.
8.3.3 Startpunktet skal markeres med en likesidet trekant med ca. 7 mm sider. Startpunktet skal være i trekantens sentrum, og ett av trekantens hjørner skal peke mot 1. post.
8.3.4 Postene skal markeres med sirkler med diameter 5-6 mm med postene i sirklenes sentra.
8.3.5 Mål og vekslingssteder skal markeres med dobbeltsirkel med diameter ca. 5 og 7 mm.
8.3.6 Start, poster og mål skal bindes sammen med rette linjer, med unntak av merka løyper som skal tegnes med stiplet linje som følger den merka løypa i terrenget. Postene skal nummereres fra 1 og oppover. Nummereringen skal påføres nordorientert.
8.3.7 Forbudte områder angis på kartet med loddrett linjeraster. Avgrensningen skal markeres som følger:
- Hel strek: Området er i terrenget avsperret med sammenhengende bånd, tau e.l.
- Stiplet strek: Områdets avgrensning i terrenget er markert med hengende merkebånd eller annen usammenhengende merking.
- Ingen strek: Ingen merking i terrenget.
Arrangøren kan unnlate å skravere karttegn 415 (dyrket mark) og/eller 528 (bebyggelse), dersom det i PM gjøres klart at alle slike områder på kartet er forbudt.
8.3.8 Forbudt veivalg markeres med en kjede av kors.
8.3.9 Viktig passasje som ikke framgår tilstrekkelig klart av kartet, som tunnel, klopp e.l., skal markeres med to utbøyde linjer, omvendt parentes: ) (.
8.3.10 Førstehjelpsstasjon markeres med et stort kors med strektykkelse på minst 2 mm.
8.3.11 Væskestasjoner som ikke er plassert på en post, skal markeres med et stilisert drikkekrus.
8.3.12 Påtrykking og påtegning skal utføres slik at det ikke reduserer lesbarheten av viktige detaljer. Sirkler og linjer skal om nødvendig brytes.

8.4 Postbeskrivelse
8.4.1 Postbeskrivelsen for en løype skal i nummeret rekkefølge angi postens kode, postdetaljen og postskjermens plassering for hver post i løypa. Symboler og skrift skal være godt leselig for den aldersgruppe som deltar i løypa. Skriftstørrelsen skal være minimum 12 pt.
8.4.2 Sammen med postbeskrivelsen skal løypas lengde oppgis.
8.4.3 I løp hvor deltakerne får løpskart med påtrykte løyper, skal postbeskrivelsen være festet til eller påtrykt løpskartet. Vedkommende klassebetegnelse skal være oppgitt på postbeskrivelsen. I E-klasser og individuelt NM skal normalt postbeskrivelsen i tillegg deles ut på forhånd.
8.4.4 Ved løp hvor deltakerne selv tegner inn løypene og foretar kartpreparering, er det tilstrekkelig om postbeskrivelsen gjøres kjent ved oppslag på samlingsplass.

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
8.4.a Som postbeskrivelse skal brukes IOFs symboler. I Ny- og Trim-klassene kan det i tillegg brukes en kortfattet tekst.

9 Kvitteringssystem

9.1 Kvitteringssystem i ulike løpskategorier
9.1.1 O-løp kan avvikles med
- NOFs godkjente elektronisk kvitteringssystem(er), der løperen bærer med seg en elektronisk løperbrikke, og postkvittering foretas på en tilhørende postenhet eller
- manuelt kvitteringssystem, der løperen bærer med seg et startkort, og postkvitteringen foretas med en stifteklemme eller annen kvitteringsanordning.
9.1.2 I patrulje- og parløp skal de enkelte deltakere være utstyrt med hver sin løperbrikke/startkort, med mindre arrangøren har bestemt noe annet. Dette gjelder også deltakere som starter flere sammen i individuelle klasser (jfr. 6.2.7).

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
9.1.a Det benyttes elektronisk kvitteringssystem i alle klassene.

9.2 Elektronisk kvitteringssystem
9.2.1 Arrangøren må i innbydelsen opplyse om det er mulig å leie brikke.

9.3 Manuelt kvitteringssystem
NOFs regel gjelder ikke bedriftsorientering.

10 Krav til orienteringsløypa

10.1 Løypelegging
10.1.1 Løypelegging skal skje i samsvar med gjeldende normer. Det skal tas særlig hensyn til vegetasjon og dyreliv.
10.1.2 Det skal ved planlegging av A-løyper i mellomdistanseløp særlig legges vekt på at det kreves et høyt konsentrasjonsnivå gjennom løypa, nøyaktig kartlesing og stadige o-tekniske avgjørelser. A-løyper i langdistanseløp skal inneholde varierte o-tekniske utfordringer, deriblant veivalg. Løyper i ultralangdistanseløp skal ha veivalg som et vesentlig element, og det bør forekomme flere lange strekk.
10.1.3 I natt-o-løp skal løypene legges med særlig omtanke for deltakernes sikkerhet.
10.1.4 I stafett og fellesstartløp kan anvendes spredningsmetode. Alle lag (evt. løpere) skal oppsøke de samme poster og løpe de samme strekk, men dette kan skje i forskjellig rekkefølge.
10.1.5 I kvalifiseringsløp med flere heat skal løypene i de enkelte heatene ha tilnærmet samme vanskegrad og lengde.

10.2 Startstedet
10.2.1 Ved start skal det være tydelig avmerket startlinje hvor tidsstart skal skje. Ved elektronisk tidtaking skal startenheten plasseres på startlinjen.
10.2.2 Startpunktet er det punkt i terrenget hvor selve orienteringen begynner og som på kartet er avmerket med en likesidet trekant. Startpunktet bør plasseres på eller ved en terrengdetalj som kommer tydelig fram på kartet.
10.2.3 Når startpunktet plasseres på startlinjen eller slik at det er synlig for løpere som ikke har startet, skal det for å skape like forhold bare være en naturlig utløpsretning, dersom løpskartet først blir utlevert ved tidsstart.
10.2.4 Dersom startpunktet plasseres bortenfor startlinjen, skal det være merket løype fra startlinjen, og selve startpunktet skal merkes med en postskjerm.

10.3 Poster
10.3.1 Postmarkeringen skal plasseres på det punkt som er angitt på kartet og i postbeskrivelsen og skal være lett synlig når man står på dette punktet.
10.3.2 Postmarkeringen bør plasseres slik at posten ikke blir lettere å finne når det er løpere der.
10.3.3 Ved oppsetting av postutstyr må det vises hensyn slik at det ikke gjøres skade på hus, gjerder, trær e.l. Det er forbudt å spikre i trær.

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
10.3.a Postmarkeringen skal være en postskjerm som består av tre kvadrater montert sammen som en trekantform. Hvert kvadrat skal være delt diagonalt, med en halvpart hvit og den andre oransje (PMS 165). I natt-o-løp skal det i tillegg anvendes enten rød lampe eller sylindrisk refleksstav som er godt synlig fra alle kanter, eller postskjermen skal belyses innenfra.
10.3.b Hver post skal være utstyrt med en eller flere kvitteringsanordninger som er solid festet i umiddelbar nærhet av postskjermen, dog adskilt fra denne, og være lett å finne og betjene. Kvitteringsanordningene skal plasseres slik at de kan benyttes med både høyre og venstre hånd tilnærmet like raskt.
10.3.c Hver post skal være utstyrt med en kode som plasseres slik at den er tydelig lesbar fra flere sider. Som kode skal velges to bokstaver eller tall over 30. Koder som er montert slik at de kan forveksles når de leses opp-ned (dvs. 66, 68, 86, 89, 98, 99) må unngås. Kodene skal være svarte på lys (helst hvit) bunn og ha en høyde på 5-10 cm og en strektykkelse på 5-10 mm.

10.4 Væskestasjoner
10.4.1 I o-løyper med vinnertider over 60 min. skal det være minst en væskestasjon. Ved sterk varme med skyggetemperatur på ca. 24C eller mer skal det i alle løyper opprettes væskestasjoner for omtrent hvert 25. minutt, beregnet etter stipulert vinnertid i løypa. Væskestasjonene skal ha rent vann og eventuelt forskriftsmessig blandet sportsdrikk/-saft. I langdistanseløp bør minst en av væskestasjonene også ha tilbud om fast føde til løperne.
10.4.2 Hvis væskestasjonen ikke plasseres på en post, skal den ligge slik at løperne passerer den ved alle naturlige veivalg. Om nødvendig må det settes ut flere væskestasjoner i nærheten av hverandre.

10.5 Betjente poster, adgang for presse og publikum
10.5.1 Det bør være postbetjening på poster hvor det er nødvendig for å kontrollere at postene tas i riktig rekkefølge.
10.5.2 Kontrollposter, meldeposter og væskeposter bør søkes kombinert.
10.5.3 Presse, kringkasting og andre kan i kontrollerte former gis adgang til deler av løypa. Deler av løypa kan også åpnes for publikum.
10.5.4 Postbetjening og andre som oppholder seg i de deler av løypa som ikke er åpen for publikum, skal ikke gi deltakerne opplysninger om plassering, passeringstider eller annet. Støy, lukt, sterke farger og andre ting som tiltrekker seg deltakernes oppmerksomhet må unngås.
10.5.5 I de deler av løypa som er åpen for publikum, er det anledning til å gi deltakerne opplysninger om plassering og passeringstider.

10.6 Merking
10.6.1 Merking skal foretas med bånd, fortrinnsvis i to farger som skiller seg klart fra hverandre, som f.eks. rødt/oransje og hvitt; rødt og grønt skal ikke kombineres. Ved nattorientering kan hvite bånd brukes alene.
10.6.2 Benyttes merket løype, skal dette angis i postbeskrivelsen sammen med lengden av de merkede deler av løypa. Fra siste post til mål kan det brukes merket løype eller oppfangende merking. Dette skal framgå av postbeskrivelsen.
10.6.3 Brukes forskjellige fargekombinasjoner for merket løype i de forskjellige løyper, skal dette gjøres kjent for løperne både i PM og i postbeskrivelsen.
10.6.4 Rød/gul merking skal kun brukes til å varsle farlig område.
10.6.5 Grensene for forbudte områder skal merkes i terrenget og angis på kartet i samsvar med 8.3.7.

10.7 Mål
10.7.1 Mål utgjøres av en linje, mållinjen, som skal være vinkelrett på innløpsretningen. Linjen skal være markert med målseil eller på annen passende måte som gjør dens eksakte beliggenhet tydelig for de innkommende løpere. Ved elektronisk tidtaking i vanlige individuelle løp skal en eller flere postenheter plasseres på mållinjen. I stafett og løp med fellesstart og jaktstart skal minst 2 postenheter plasseres 2-5 m etter mållinjen.

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
10.7.a Målporten skal være så bred at to løpere kan passere hverandre, i stafett minst 3 meter. Et eventuelt målseil skal være plassert i minst 2 1/2 meters høyde.
10.7.b Innløpingen mot mål skal markeres med to tau eller andre sperreanordninger som er plassert i løpsretningen og innsnevret som en trakt mot mållinjen. De siste 20 meter av innløpet skal om mulig gå rett fram.

11 Gjennomføring av arrangementet

11.1 Løpsledelse
11.1.1 Arrangørens kontaktperson skal være utpekt senest når det søkes om løp og skal oppgis i søknaden.

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
11.1.a Løpsleder og løypelegger skal oppnevnes seinest 3 mnd. før løpet.

11.2 Kontroll
11.2.1 Oppnevning av kontrollører skal skje tidligst mulig. Kontrollørene skal ha underretning om sitt oppdrag snarest mulig etter at de er oppnevnt og har fra da av taushetsplikt om terreng, kart, løyper og andre forhold som bør holdes hemmelig.
11.2.2 Arrangøren og kontrolløren(e) skal samarbeide om løypeleggingen og den tekniske gjennomføringen av arrangementet.
11.2.3 Kontrolløren(e) kan forlange utført de endringer som anses nødvendige, dersom arrangørens opplegg ikke synes å fylle de krav som må stilles.
11.2.4 Oppstår det uenighet mellom arrangøren og kontrolløren(e) eller mellom kontrollørene innbyrdes i skjønnsmessige spørsmål, kan disse bringes inn for det organ som har oppnevnt kontrolløren(e) til endelig avgjørelse.
11.2.5 Kontrollørens reise- og oppholdsutgifter skal dekkes av arrangøren, med mindre noe annet er bestemt av oppnevnende myndighet i forbindelse med oppnevningen.
11.2.6 Klubbene skal alltid ha et system for intern kontroll av de terminfesta arrangementer de påtar seg.
11.2.7 En arrangementskontrollør skal som et minimum utføre følgende oppgaver:
1. Godkjenne samlingsplass og stevnesenter
2. Vurdere rammen rundt løpet og arrangørens opplegg for temaer som overnatting, bespisning, transport, program og seremonier
3. Godkjenne innbydelser (bulletiner), PM og annen informasjon til deltakerne
4. Godkjenne start-, vekslings- og målorganisering
5. Evaluere arrangørens systemer og rutiner for tidtaking og resultatberegning
6. Vurdere løypenes kvalitet, med vekt på elementer som vanskegrad postplassering og postutstyr
7. Sjekke eventuelle gaflingsopplegg og løypekombinasjoner
8. Vurdere tilretteleggingen for media
9. Godkjenne de kontingenter og avgifter som arrangøren krever av deltakere, ledere og publikum.
Det oppnevnes normalt flere kontrollører som deler oppgavene.

11.3 Innbydelse
11.3.1 Innbydelsen skal inneholde alle nødvendige opplysninger. Som et minimum skal den inneholde opplysninger om:
1. Løpets art
2. Konkurransedag og tid for første start
3. Klasseinndeling
4. Løypelengder og løypenes vanskegrad
5. Kartets navn, målestokk, ekvidistanse, alder og kvalitet
6. Evt. sperring av løpsområdet
7. Ved NM, HL, IOF-Ranking- og NA-løp en karakteristikk av terrenget
8. Hvor, på hvilke måter og når påmelding må foretas
9. Muligheter for etteranmelding og direktepåmelding
10. Evt. begrensning i deltakerantall
11. Alle deltakere i o-løp kan underkastes dopingkontroll, jfr. NIFs lov § 12-2
12. Opplysninger om kvitteringssystemet og muligheten for å leie løperbrikker
13. Evt. påbud/restriksjoner på bruk av utstyr, f.eks. piggskoforbud.
14. Startkontingent og evt. avgifter
15. Premiering i de ulike klasser
16. Vaskemåte
17. Evt. barneparkering
18. Samlingsplass og/eller frammøtested
19. Atkomstmulighet med barnevogn o.l. til samlingsplass
20. Avstand fra evt. frammøtested og parkering til samlingsplass og fra samlingsplass til start
21. Evt. muligheter for bruk av offentlige kommunikasjonsmidler
22. Evt. særskilte forhold ved transport, reiserute, reisens kostende og innkvartering
23. Dersom det er fare for avlysing av løpet, opplysninger om hvordan det evt. blir gjort kjent
24. Løpsleder, løypelegger og kontrollør

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
11.3.a Innbydelse skal sendes til o-utvalgets internettansvarlige slik at den kan bli publisert på o-utvalgets hjemmeside senest 4 uker før påmeldingsfristen utløper.

11.4 Påmelding
11.4.1 O-løp kan avvikles med forhåndspåmelding og/eller direktepåmelding. I forbindelse med påmeldingen kan arrangøren kreve en kontingent av deltakerne. Forbundsstyret kan fastsette nærmere regler for kontingentens størrelse.
11.4.2 Ved forhåndspåmelding skal påmeldingen skje innen en tidsfrist fastsatt av arrangøren. Forbundsstyret kan vedta nærmere regler for påmeldingsfristens lengde.
11.4.3 Arrangøren kan i løp med forhåndspåmelding gi anledning til påmelding etter den ordinære fristens utløp (etteranmelding).
11.4.4 Ved direktepåmelding skjer påmeldingen på løpsdagen innenfor et tidsrom fastsatt av arrangøren.
11.4.5 Forhåndspåmelding til o-løp bør skje samlet gjennom de respektive lag.
11.4.6 Ved forhåndspåmelding skal ved siden av deltakernes fornavn, etternavn og lag også oppgis fødselsår og klasse. Hvert enkelt lag er ansvarlig for at dets løpere blir påmeldt og starter i riktig klasse.
11.4.7 I løp med elektronisk kvitteringssystem skal påmeldingen også omfatte nummeret på brikken deltakeren skal bruke i løpet. Ønsker deltakeren å leie brikke av arrangøren, må det opplyses om dette ved påmelding.
11.4.8 I løp med forhåndspåmelding kan arrangøren be om å få påmeldingen fra lagene på lister, på ferdige utfylte startkort eller elektronisk. Det kan ikke kreves påmelding på andre typer startkort enn NOFs. Benyttes elektronisk påmelding skal det være tilbud om alternativ(e) måte(r).
11.4.9 Ingen kan meldes på i flere klasser i samme løp.
11.4.10 Hvis en løper etter å ha meldt seg på til et løp ønsker å endre løperbrikkenummer, klasse eller klubb, kan arrangøren kreve et ekstragebyr. Forbundsstyret kan fastsette nærmere regler for gebyrets størrelse.
11.4.11 Påmeldte løpere må betale startkontingent og evt. brikkeleie uansett om de starter eller ikke. Betalt startkontingent kan ikke kreves tilbake med mindre løpet blir avlyst eller annullert, jfr. 12.3 og 14.5.2/14.5.6.
11.4.12 All startkontingent i alle løp faktureres etterskuddsvis til klubbene. Dette gjøres for ordinært påmeldte, etteranmeldte samt for de løpere som eventuelt har leid løperbrikke av arrangør. Det er ikke anledning til å kreve fakturagebyr. Forbundsstyret kan gi nærmere regler om faktureringsrutiner og -grunnlag. Utenlandske klubber og direktepåmeldte kan avkreves startkontingent senest paring; arrangementet.

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
11.4.a Lagene er ansvarlige for innbetaling av startkontingenten for påmeldte løpere og at dette fortrinnsvis skjer før løpsdagen. Dette punktet erstatter punkt 11.4.12.

11.5 Opplysninger til deltakerne
11.5.1 Deltakerne skal senest ved frammøte på samlingsplass få de nødvendige opplysninger om arrangementet (PM). Som et minimum skal det opplyses om:
1. Starttider og startordning
2. Korrekte løypelengder
3. Avstand og vei til startplass
4. Evt. bruk og utdeling av startnummer
5. Antall væskeposter
6. Sanitære anordninger
7. Kartets målestokk, ekvidistanse og utgivelsesår
8. Evt. avvik fra kartnormen (jfr. 8.1.2 og 8.1.3)
9. Evt. vedtak om at karttegn 415 (dyrket mark) og/eller 528 (bebyggelse) gjelder som forbudt område (jfr. 8.3.7)
10. Ved løp der løperne tegner inn løypa og/eller preparerer kartet selv: løpsområdets avgrensning (kartbrett)
11. Premieutdeling
12. Løpsleder
13. Sammensetning av evt. jury
11.5.2 Deltakerne skal gjøres spesielt oppmerksom på farlige områder i løpsterrenget som ikke framgår tydelig av løpskartet.

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
11.5.a Lister over påmeldte løpere og PM skal slås opp
11.5.b Dersom kartet som benyttes har vært offentliggjort tidligere, eller det tidligere er utgitt o-kart over området, skal det siste utgitte o-kartet slås opp på samlingsplass. Er kartet nytt, skal et representativt utsnitt slås opp.

11.6 Startrekkefølgen
NOFs regel gjelder ikke bedriftsorientering.

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
11.6.a Løpene avvikles med selvvalgt starttid. Deltakerne velger selv når de ønsker å starte, innenfor de begrensninger arrangøren har satt opp i henhold til 11.7.

11.7 Startordning
11.7.1 I individuelle konkurranser skal det normalt være enkeltstart. Skal det anvendes fellesstart, må dette oppgis i innbydelsen.
11.7.2 I løp hvor det konkurreres sammenlagt over flere dager eller flere etapper, kan det siste dag eller på siste etappe anvendes jaktstart. Jaktstart skal ikke anvendes i N-klasser for løpere under 17 år eller i D/H 10-12.
11.7.3 I stafetter kan anvendes enten fellesstart eller individuell start med jaktstart på senere etappe.
11.7.4 I stafetter kan det arrangeres omstart for lag som ikke har vekslet innen en på forhånd fastsatt tid etter teten.
11.7.5 Løp som arrangeres på et slikt tidspunkt at de etter 4.2 verken kan kalles dag-o-løp eller natt-o-løp, bør arrangeres med fellesstart.
11.7.6 I løp med fastsatt starttid skal deltakerne ropes opp et bestemt antall minutter før tidsstart, normalt ett til fem minutter. Opprop skal skje ved navn eller starttid.
11.7.7 I løp med fastsatt starttid skal start skje ved lydsignal eller på liknende måte. De startende skal i startøyeblikket befinne seg bak startlinjen.

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
11.7.a Startintervallet i løp med enkeltstart skal normalt være minst 1 minutt.

11.8 Utlevering av kart og stemplingslapp/startkort
11.8.1 I løp hvor kart utleveres med påført løype, skal dette skje tidligst 1 minutt før tidsstart. Utlevering av kart etter tidsstart kan skje på start-punktet eller på et spesielt kartutdelingssted forut for dette. Ved utlevering av kart samtidig med eller etter tidsstart bør et enkelt selvbetjeningssystem benyttes.
11.8.2 Ved utlevering av kart med påført løype har arrangøren ansvaret for feil som uriktig postinntegning og kodeangivelse. Er det selvbetjening, skal esken e.l. som kartet ligger i, være tydelig merket med deltakerens klasse/løype. Deltakeren har selv ansvaret for å ta riktig kart.
11.8.3 Når kart utleveres med påført løype, skal det også være beskyttet mot fuktighet og beskadigelse.
11.8.4 Når arrangøren står for eller holder utstyr for kartprepareringen, må det ikke benyttes materialer som kan påvirke løpernes kompass.
11.8.5 I løp med elektronisk kvitteringssystem kan deltakerne selv være ansvarlige for å bringe med seg stemplingslapp til løpet, eller den kan leveres ut av arrangøren. Hvis arrangøren utleverer stemplingslappen, skal lappen være merket med løperens navn, brikkenummer og evt. startnummer. Hvis deltakerne skal bringe med seg stemplingslapp, skal dette gå fram av innbydelsen, og det skal ved start forefinnes vannfast tusj e.l. slik at deltakerne selv kan merke lappen.

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
11.8.a Kart skal utleveres med påført løype. I individuelle løp med enkeltstart skal løperne få kartet utlevert 1 min. før tidsstart.
11.8.b I Ny-klassene skal kart utleveres på samlingsplassen, fortrinnsvis der etteranmeldingen skjer.

11.9 Tidtaking og plasseringer
11.9.1 Løpstiden kan tas elektronisk eller manuelt. Ved bruk av EKT skal normalt elektronisk tidtaking benyttes. Ved elektronisk tidtaking anvendes den tiden som er registrert i løperbrikken fra den løftes fra startenheten til den legges i en postenhet plassert på mållinjen. Ved manuell tidtaking beregnes tiden fra fastsatt starttid til deltakeren passerer mållinjen med brystet. Manuell og elektronisk tidtaking kan kombineres. Det kan også benyttes elektronisk start/startgrind og fotocelle i mål.
11.9.2 Hvis det i løp med elektronisk tidtaking er fastsatt starttider på forhånd, skal løperen starte (dvs. løfte sin brikke fra startenheten) nærmest mulig opp til oppsatt starttid. Dersom løperen starter mer enn 5 sekunder for seint, skal tiden regnes fra oppsatt starttid. Dersom løperen starter mer enn 5 sekunder for tidlig, skal løperen om mulig kalles tilbake for omstart eller diskvalifiseres.
11.9.3 Tiden skal tas i timer, minutter og sekunder eller minutter og sekunder. Er det registrert tideler/hundredeler, skal anvendt tid rundes ned til nærmeste sekund før den offentliggjøres.
11.9.4 Ved patruljeløp eller parløp skal tiden tas idet sistemann passerer mållinjen.
11.9.5 Om to eller flere deltakere med individuell start oppnår samme tid, skal de ha samme plassering i resultatlisten.
11.9.6 Ved løp med fellesstart eller jaktstart skal det være en eller flere måldommere. Plasseringen bestemmes av rekkefølgen ved målpassering. Det skal kåres en vinner og fastsettes en rekkefølge forøvrig. I løp med fellesstart og jaktstart og i stafett hvor EKT benyttes skal målenheten plasseres 2-5 m etter mållinjen. Dersom EKT-systemet viser en annen rekkefølge mellom to eller flere lag/løpere enn den måldommerne har fastsatt, skal løpstiden for lagene/løperne settes lik den beste av tidene, men rekkefølgen opprettholdes slik måldommerne har fastsatt.
11.9.7 Løpstiden til deltaker som av egen skyld har kommet for sent til start (jfr. 11.6.5), skal beregnes etter den offisielt fastsatte starttid.
11.9.8 Arrangøren kan på forhånd fastsette en maksimaltid eller et tidspunkt når deltakerne må ha passert mållinjen for å telle med i konkurransen. Maksimaltider for NM og HL fastsettes av forbundsstyret.
11.9.9 I stafetter med omstart for lag som ligger langt etter teten skal sammenlagt tid for lagets løpere avgjøre rekkefølgen mellom lagene som tar del i omstarten. Lagene skal rangeres etter de lagene som har gjennomført stafetten på ordinær måte.

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
11.9.a Det skal benyttes elektronisk tidtaking i løpene.
11.9.b Postenheten som plasseres på mållinjen skal ha postkode 100.

11.10 Avlevering av stemplingslapp/startkort og kart
11.10.1 Arrangøren kan kreve at deltakerne leverer stemplingslapp/startkort umiddelbart etter målpassering.
11.10.2 Løperne skal normalt beholde løpskartet etter målpassering. Arrangøren kan, for å sikre sportslig like forhold, bestemme at løpskartene skal samles inn.

11.11 Stafettveksling
11.11.1 Stafettveksling foregår ved berøring eller ved overlevering av kart, stafettbrikke e.l.
11.11.2 Ved stafettveksling gjelder, for løpere som har løpt, tilsvarende regler for avlevering av stemplingslapp/startkort og kart som ved målpassering.
11.11.3 Ved diskvalifikasjon av lag i stafetter skal arrangøren snarest mulig innkalle lagledelsen og informere om diskvalifikasjonsgrunnlaget. Hvis lagledelsen godtar avgjørelsen om diskvalifikasjon, eller en evt. anke behandles med det resultat at den ikke tas til følge, skal laget trekkes ut av konkurransen. De gjenstående løpere på laget har anledning til å delta i en evt. omstart (jfr. 11.7.4).

11.12 Godkjenning/diskvalifikasjon i løp med elektronisk kvitteringssystem
11.12.1 Viser avlesningen av løperbrikken/stemplingslappen at løperen har brukt den løperbrikken som er oppført i startlista, har aktivert brikken ved start og besøkt alle poster i riktig rekkefølge, skal løpet godkjennes.
11.12.2 Hvis en løper har brukt annen løperbrikke enn den som er oppført i startlista, kan arrangøren kreve inn et ekstragebyr av deltakeren. Gebyrets størrelse fastsettes av NOF. Dersom innkrevd gebyr ikke betales, skal løperen diskvalifiseres.
11.12.3 Ved elektronisk tidtaking i individuelle løp skal løperen diskvalifiseres dersom løperbrikken ikke er aktivert før start, dvs. verken elektronisk eller at det ikke kan påvises merker i stemplingslappen.
11.12.4 Ved stafett og individuelle løp med fellesstart/jaktstart kan arrangøren diskvalifisere lag/løpere som ikke har aktivert brikken før start/veksling, dvs. verken elektronisk eller at det ikke kan påvises merker i stemplingslappen. Dersom arrangøren velger å ikke foreta slik diskvalifikasjon, skal arrangøren kreve inn et ekstragebyr av laget/løperen. Gebyrets størrelse fastsettes av NOF. Dersom gebyret ikke betales, skal laget diskvalifiseres.
11.12.5 Viser avlesningen av løperbrikken at løperen har besøkt postene i gal rekkefølge, skal løperen diskvalifiseres.
11.12.6 Dersom løperbrikken mangler elektronisk kvittering fra en eller flere poster eller løperbrikken har sluttet å virke, avgjør kontrollen av stemplingslappen om løperen skal diskvalifiseres eller ikke. Løperen diskvalifiseres hvis det mangler merker i stemplingslappen fra de samme poster som manglet elektronisk kvittering, eller hvis løperen er uten stemplingslapp. Arrangøren har rett til å inndra løperbrikker som har sluttet å virke.
11.12.7 Løpere som mister løperbrikken underveis i løpet, skal diskvalifiseres.

11.13 Godkjenning/diskvalifikasjon i løp med manuelt kvitteringssystem
11.13.1 Løpere med korrekt merkede startkort (jfr. 13.4.3) skal få godkjent sitt løp. Det samme gjelder løpere med kun en feil i merkingen, f.eks. at en rubrikk på startkortet er overhoppet, forutsatt at alle kvitteringer er godt lesbare og deretter følger i riktig rekkefølge. Er feilen åpenbart gjort for å spare tid, kan deltakeren allikevel diskvalifiseres.
11.13.2 Løpere med startkort der en eller flere markeringer mangler eller er uleselige, eller det er mer enn en feil i merkingen, skal diskvalifiseres.
11.13.3 Løpere som har mistet startkortet, skal diskvalifiseres.

11.14 Service og sikkerhetstjeneste
11.14.1 I den kjølige årstid bør arrangøren sørge for at deltakerne får anledning til å skifte klær i hus eller telt.
11.14.2 Arrangøren skal ha tilgang til telefon e.l. på eller i umiddelbar nærhet av samlingsplass.
11.14.3 Transport av skadede må kunne skaffes på kort varsel, eventuelt må kjøretøy som kan disponeres til slik transport være tilgjengelig på samlingsplass.
11.14.4 Arrangøren plikter å sørge for at de på kort varsel kan sette i gang ettersøking etter savnede deltakere. Slik ettersøking bør skje under ledelse av lokalkjente folk og om nødvendig i samarbeid med offentlige myndigheter.

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
11.14.a Det skal som et minimum være førstehjelpsutstyr på samlingsplass.

11.15 Premiering
11.15.1 I o-løp kan det deles ut premier. Premiene skal stå i et rimelig forhold til de ulike klassers deltakerantall og styrke. I N-klasser bør premiene være mest mulig like.
11.15.2 Forbundsstyret kan gi nærmere regler om premienes verdi og typer premier.
11.15.3 I stafetter bør det ikke deles ut premier for individuelle etappeseire.

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
11.15.a For hvert rankingløp beregnes det rankingpoeng for hver løper etter følgende regler: Vinneren i hver klasse får 1000 poeng. De øvrige får poeng beregnet ut fra følgende formel: (tidene regnes om til sekunder)

Poengsum1 = (vinnertid2 x 1000) / anvendt tid

1) desimaler strykes
2) vinnertid i klassen

11.15.b En løper kan få rankingpoeng i flere klasser ved skifte av klasse i sesongen.
11.15.c Etter endt sesong deles det ut sesongpremier etter følgende regler: Det deles ut sesongpremier i alle klassene. Ordningen skal stimulere såvel deltakelse som prestasjon i de aldersbestemte klassene, og deltakelse i Ny- og Trim-klassene. Rankinglistene vil danne grunnlaget for sesongpremieringen. Alle individuelle ordinære løp (unntatt RM, klubbmesterskap osv.) vil telle med. Løperens sammenlagte poengsum av sine 10 beste rankingløp danner grunnlaget for premieringen i de aldersbestemte klassene. Ved sesongslutt vil den beste 1/2 delen (rundet oppover) av alle løpere som har løpt 5 løp eller mer bli premiert. For løpere i Ny- og Trim-klassene vil løperens samlede antall løp i disse klassene danne grunnlaget for premieringen. Ved sesongslutt vil alle løpere som har deltatt i minst 10 av antall rankingløp bli premiert.
11.15.d Sesongpremieringen administreres av premiekomiteen.
11.15.e Det vil ikke være noen løpspremiering i rankingløp.
11.15.f RM individuelt og stafett premieres med medaljer i valørene Gull, Sølv og Bronse. Ved kun to deltakere i en klasse deles det ut Gull og Sølv. Når en klasse har kun en deltaker, premieres denne ikke. Eventuelle sponsorpremier kommer i tillegg. Arrangører av andre spesialløp vil fortsatt premiere etter sine egne regler, som det vil bli opplyst om i innbydelsen til de respektive arrangementene.

11.16 Avslutning av løp
11.16.1 Før løpet avsluttes, skal arrangøren undersøke om alle deltakerne er kommet til mål. Laglederne kan pålegges å kvittere for at alle lagets løpere er kommet inn.
11.16.2 Om deltakere savnes, skal arrangøren sørge for at ettersøking blir igangsatt og myndighetene eventuelt blir varslet.
11.16.3 Arrangørlaget har sammen med løpsledelsen ansvaret for at løpsområdet blir ryddiggjort og alt materiell tatt vare på.
11.16.4 Arrangøren er ansvarlig for materielle skader som er påført grunneier eller rettighetshaver etter vanlige erstatningsregler.

11.17 Resultater og rapport
11.17.1 Dette punktet er ikke relevant for bedriftsorienteringen.
11.17.2 Arrangøren skal innen 14 dager etter at konkurransen er avholdt, sende resultatlister til NOF og arrangørkretsen. Alle lag som har hatt deltakere i konkurransen skal tilbys fullstendige resultatlister tilsendt til en pris av kr. 20,-. Disse listene trenger ikke inneholde strekktider. Dersom det foreligger protest, går fristen for utsendelse ikke ut før en uke etter at protesten er endelig avgjort.
11.17.3 Resultatlister fra stafetter, både de som slås opp på løpet og de offisielle listene, skal inneholde navn på deltakerne på de enkelte stafettlag og etappetider.
11.17.4 Den fastsatte løpsavgift sendes NOF innen 30 dager etter avholdt konkurranse.

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
11.17.a Arrangøren skal sende databasen med resultater til o-utvalgets rankingfører for oppdatering av rankingen. Rankingføreren sørger for at resultatene blir publisert på o-utvalgets hjemmeside.

11.18 Mediaservice
11.18.1 Arrangøren skal legge forholdene til rette for en best mulig mediedekning av o-løpet.
11.18.2 Arrangørene skal gi mediarepresentanter gode arbeidsforhold og muligheter til å følge og rapportere fra o-løpet.
11.18.3 Arrangøren skal sørge for at aktuelle aviser og andre media raskest mulig blir informert om resultatene fra o-løpet.

12 Avlysing av og annullering av løp

12.1 Avlysing av løp
12.1.1 Løp kan avlyses, men beslutningen skal om mulig treffes i samråd med kretsen.
12.1.2 Oppstår det på grunn av været eller andre forhold fare for at deltakere eller funksjonærer, vegetasjon eller dyreliv kan bli påført skader av alvorligere art, bør et terminfestet arrangement avlyses og et påbegynt arrangement innstilles. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på deltakernes alder, erfaring og utrustning.
12.1.3 Er det på grunn av vær- eller snøforholdene grunn til å anta at den sportslige verdien av et løp kan bli betraktelig redusert, bør arrangøren opplyse om dette i innbydelsen. Er det fare for at arrangementet må avlyses, skal innbydelsen inneholde tid og sted for kunngjøring av supplerende opplysninger.
12.1.4 Avgjørelse om avlysing av løp på grunn av press fra grunneiere, rettighetshavere eller andre interesser bør ikke tas før saken har vært forelagt NOFs kontor til uttalelse.
12.1.5 Arrangører av o-løp som blir avlyst kan søke vedkommende terminlistemyndighet om å få arrangere nytt løp uten hensyn til gjeldende søknadsfrister.
12.1.6 Kunngjøring i dagspressen eller til de lag som har fått innbydelse eller har påmeldt løpere, bør skje i god tid både når arrangementet avlyses og når arrangementets sportslige verdi må påregnes å bli betydelig redusert.

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
12.1.a Ved avlysing skal arrangøren snarest mulig skriftlig underrette o-utvalget. Avlysningen skal begrunnes.

12.2 Annullering av løp
12.2.1 Arrangøren kan hvis man finner at løpet er gjennomført i strid med NOFs lover eller regelverk, annullere hele eller deler av løpet. Avgjørelse om annullering må tas så snart som mulig og innen løpet er avsluttet. Avgjørelsen må kunngjøres umiddelbart.

12.3 Tilbakebetaling av startkontingent
12.3.1 Ved avlysing av løp i henhold til 12.1 kan arrangøren fakturere inntil 25% av startkontingenten. Hvis det for løpet kreves inn løpsavgift til NOF, skal det beløpet arrangøren kan fakturere beregnes ut fra netto startkontingent (dvs. startkontingent minus løpsavgift til NOF). Resten av evt. innbetalt startkontingent skal uten påkrav returneres de berørte lag/løpere innen 2 uker.
12.13.2 Ved annullering av løp i henhold til 12.2 kan arrangøren fakturere inntil 50% av startkontingenten. Hvis det for løpet kreves inn løpsavgift til NOF, skal det beløpet arrangøren kan fakturere beregnes ut fra netto startkontingent (dvs. startkontingent minus løpsavgift til NOF). Hvis det ikke innkommer protest på annulleringen, skal resten av evt. innbetalt startkontingenten uten påkrav returneres de berørte lag/løpere innen 2 uker etter at protestfristen har gått ut. Hvis det innkommer protest, skal arrangøren avvente tilbakebetalingen til etter at protestbehandlingen og eventuell ankebehandling er avsluttet.

12.4 Særlige forutsetninger for mesterskap
NOFs regel gjelder ikke bedriftsorientering.

13 Krav til deltaker

13.1 Forholdet til omgivelsene
13.1.1 En deltaker i o-løp skal ta tilbørlig hensyn til konkurrenter, funksjonærer, ledere, tilskuere og folk som bor eller oppholder seg i løpsområdet eller på annen måte blir berørt av arrangementet.
13.1.2 En deltaker i o-løp plikter å vise varsomhet mot planter og dyr.
13.1.3 Det er forbudt å medføre hund med mindre den føres i bånd gjennom hele løpet.
13.1.4 Ferdsel på område som av arrangøren er oppgitt som forbudt må ikke forekomme.
13.1.5 Ferdsel på innmark, herunder bl.a. åker, eng, plantefelt, kulturbeite, hage og gårdstun er forbudt, med mindre det er tillatt etter Friluftslovens bestemmelser eller arrangøren har fått grunneiers eller brukers tillatelse.
13.1.6 Det må vises forsiktighet så gjerder, grøfter m.v. ikke skades. Grinder som åpnes må ikke etterlates åpne.
13.1.7 En deltaker i o-løp er selv ansvarlig for den skade vedkommende volder under konkurransen og for overtredelse av Friluftslovens bestemmelser.
13.1.8 Deltakere i o-løp deltar på egen risiko. De kan ikke gjøre erstatningskrav gjeldende mot arrangøren med mindre denne har utvist grov uaktsomhet.
13.1.9 Utøveren plikter å underkaste seg dopinkontroll herunder blodprøve, jfr. NIFs lov §12-2 og 12-3.

13.2 Sportslig opptreden
13.2.1 En løper som har god kjennskap til det terrenget som skal benyttes for et løp, skal før påmelding vurdere om terrengkjennskapen vil gi fordeler i konkurransen og dermed også vurdere sin egen deltakelse.
13.2.2 En deltaker i o-løp må ikke før konkurransen forsøke å skaffe seg kjennskap til løpsterrenget ved rekognosering. Man har allikevel anledning til å være ledsager for deltakere i N-klasser.
13.2.3 En deltaker i o-løp må ikke før eller under konkurransen forsøke å skaffe seg opplysninger fra andre deltakere, ledere eller tilskuere. I de deler av løypa som er åpen for publikum kan deltakere allikevel be om opplysninger om plassering og passeringstider.
13.2.4 En deltaker i o-løp skal orientere selvstendig. Hvis en deltaker ikke etterkommer oppfordring fra en annen løper om å orientere selvstendig, skal forholdet rapporteres til arrangøren. Det er ikke lov å avtale dødt løp.
13.2.5 En deltaker i o-løp har ikke lov til å motta hjelp til å løse de o-tekniske oppgavene underveis i løypa. Utøvere med funksjonshemminger kan motta hjelp til å ta seg fram gjennom løypa.
13.2.6 Unntatt fra 13.2.3-5 er deltakere i N-klasser som i begrenset omfang kan be om og motta hjelp under hele løpet. Deltakerne kan også ha med seg ledsager.
13.2.7 I konkurranser for bevegelseshemmede kan deltakerne ikke bevege seg utenfor de traséer som er framkommelige for rullestolbrukere.
13.2.8 En deltaker som har avsluttet løpet, får ikke gi opplysninger om terreng, kart eller løyper til deltaker som ikke har avsluttet sitt løp.
13.2.9 Støy og høyrøstet snakk på postene er forbudt.
13.2.10 Ved ulykkestilfeller plikter en deltaker å hjelpe andre og gi nødvendig melding.

13.3 Antrekk og utrustning
13.3.1 Deltakerne skal være kledd under hensyn til værforholdene og årstiden og i samsvar med gjeldende bestemmelser fra forbundsstyret. Alle deltakere i o-løp skal ha et løpsantrekk som dekker hele kroppen unntatt hode, hals og armer.
13.3.2 Dersom arrangøren finner det nødvendig, kan det innføres forbud mot bruk av piggsko i enkeltløyper/stafettetapper eller for hele arrangementet. Når ekstreme værforhold (skogbrannfare) tilsier det, kan forbud innføres selv om det ikke er nevnt i innbydelsen. Arrangøren skal i slike tilfelle informere deltakernes klubber om forbudet senest 5 dager før arrangementsdato. Klubbene har selv ansvar for å informere sine løpere om forbudet.

13.3.3 Startnummer skal bæres godt synlig på brystet eller slik arrangøren har bestemt. Ingen del av startnummeret (nummertall, symboler eller reklame) kan vrenges, brettes eller klippes bort.  Jfr. Regler for o-idrettens sponsorsamarbeid med næringslivet pkt. 7.3.
13.3.4 En deltaker som er ureglementert eller uforsvarlig kledd kan utelukkes fra konkurransen. Avgjørelse om dette kan tas av startsjefen etter retningslinjer fra løpsledelsen.
13.3.5 Orienteringsløpere må av hensyn til smittefaren ikke låne eller låne bort personlig utstyr for løpet (f.eks. klær, vaskeutstyr, salve).
13.3.6 Det er forbudt å bruke andre kart enn det arrangøren bestemmer.
13.3.7 Bruk av framkomstmiddel, høydemåler, elektroniske instrumenter, radio og liknende hjelpemidler er forbudt. Unntatt fra dette forbudet er funksjonshemmedes bruk av spesialtilpassede framkomstmidler.
13.3.8 Arrangøren kan bestemme at deltakere i nattløp og fjelløp skal ha med seg signalfløyte. Dette må i så fall oppgis i innbydelsen.
13.3.9 Arrangøren kan påby bruk av lykt. Som lyskilder for nattløp tillates bare benyttet glødelamper eller halogen glødelamper med effekt ikke over 20 W. Benyttes lysutstyr med to eller flere lyspærer som kan benyttes samtidig, må samlet pæreeffekt ikke overstige 20 W.

13.4 Gjennomføring av løpet
13.4.1 I løp med elektronisk kvitteringssystem er deltakeren selv ansvarlig for å bringe med seg løperbrikke godtatt av arrangøren til start, og aktivere brikken ved å legge den i startenheten og gi den et lett trykk.
13.4.2 Postene skal oppsøkes i påbudt rekkefølge. Eventuelle merkede deler av løypa skal følges fullt ut.
13.4.3 På hver post skal deltakeren foreta postkvittering. Ved elektronisk kvittering gjøres dette ved å legge løperbrikken ned i postenheten og gi den et lett trykk. Ved manuell kvittering merkes startkortet i riktig rubrikk på den måten at det på post 1 skal kvitteres i rubrikk nr. 1 osv. Minst en del av kvitteringsmerket må være innenfor riktig rubrikk for at kvitteringen skal betraktes som korrekt. Feilmerking av startkortet skal rettes opp ved at det foretas ny kvittering i reserverubrikk.
13.4.4 Deltakeren må selv sørge for at postkvitteringen utføres korrekt.
13.4.5 I konkurranser for bevegelseshemmede der konkurransemomentet omfatter å peke ut, blant et antall skjermer, den skjermen som henger på postdetaljen, er det ikke anledning til å merke startkortet mer enn en gang pr. post. Feilmerking kan ikke rettes opp.
13.4.6 Løpet regnes for avsluttet når deltakeren har passert mållinjen og fått avlest løperbrikken eller avlevert stemplingslapp/startkort.
13.4.7 En deltaker som bryter løpet skal snarest mulig melde fra ved mål, avlevere stemplingslapp/startkort og eventuelt kart. Løpet regnes også da for avsluttet.
13.4.8 En deltaker som har avsluttet løpet får ikke uten samtykke fra arrangøren begi seg ut i løpsterrenget på nytt før konkurransen er avsluttet. Unntatt fra dette er ledsagere for deltakere i N-klasser.
13.4.9 Det er forbudt å starte på annen løpers navn eller på annen løpers starttid, jfr. dog 11.6.5.
13.4.10 Deltakere i parløp eller patruljeløp plikter å holde følge under hele løpet.
13.4.11 Finner en løper døde, skadde eller utmattede dyr i løpsområdet, skal arrangøren varsles snarest mulig.
13.4.12 Deltakere i o-løp er pliktige til på oppfordring fra arrangøren å delta i ettersøking etter savnede deltakere.

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
13.4.a I stafett kan ingen deltaker løpe mer enn en etappe.
13.4.b Alle deltakere som har startet skal stemple i mål og få avlest brikken.

14 Protestbehandling

14.1 Juryoppnevning
NOFs regel gjelder ikke bedriftsorientering.

For bedriftsorienteringen i RBIK gjelder også:
14.1.a Det er normalt ikke jury i løpene.

14.2 Juryens/kretsstyrets arbeid
14.2.1 Juryen/kretsstyret skal avgjøre protester mot arrangementet og anker på protester mot deltakere.
14.2.2 Juryavgjørelser foretas på stedet og meddeles partene omgående og skriftlig. Juryens avgjørelse skal enten være "protesten/anken tas ikke til følge" eller "protesten/anken tas til følge med dette resultat:.....". Alle berørte parter skal ha anledning til å uttale seg i nærvær av juryen og hverandre før saken blir avgjort.
14.2.3 Kretsstyreavgjørelser tas så snart som mulig etter løpet og meddeles partene skriftlig. Kretsstyrets avgjørelse skal enten være "protesten/anken tas ikke til følge" eller "protesten/anken tas til følge med dette resultat:.....". Det skal innhentes skriftlige forklaringer fra alle berørte parter før saken blir avgjort.
14.2.4 I løp med oppnevnt jury skal juryen av hensyn til protestfristene bestemme når løpet anses avsluttet. I løp uten oppnevnt jury fastsettes tidspunktet av arrangøren. Tidspunktet skal kunngjøres 15 minutter i forveien.

14.3 Protest mot deltaker
14.3.1 Deltakere, lagledere og representanter for krets og forbund kan overfor arrangøren nedlegge protest mot deltaker/deltakende lag som menes å ha overtrådt NOFs regelverk. En protest skal være skriftlig og begrunnet og skal være inngitt så snart som mulig og før løpet er avsluttet.
14.3.2 Arrangøren kan enten frifinne eller gi påtale og/eller diskvalifisere den eller de det er nedlagt protest mot.
14.3.3 Avgjørelsen meddeles partene skriftlig med opplysning om ankefrist.
14.3.4 I løp med oppnevnt jury må anke innleveres skriftlig til et av juryens medlemmer innen en time etter at arrangøravgjørelsen er kunngjort. Juryen kan i særlige tilfelle fastsette en kortere ankefrist.
14.3.5 I løp uten oppnevnt jury skal anke innleveres skriftlig til løpsleder eller et medlem av kretsstyret innen løpet er erklært avsluttet.
14.3.6 Juryens/kretsstyrets avgjørelse er endelig.

14.4 Diskvalifikasjon uten forutgående protest
14.4.1 Arrangøren kan diskvalifisere deltakere/lag som menes å ha overtrådt NOFs regelverk. Avgjørelsen skal kunngjøres så snart som mulig, på resultattavlen på samlingsplass og/eller via løpets speaker.
14.4.2 Den diskvalifiserte løperen eller en representant for løpernes lag kan klage på diskvalifikasjonen til arrangøren. En slik klage må komme innen en time etter at arrangøravgjørelsen er kunngjort. I løp med jury kan arrangøren i samråd med juryen fastsette en kortere klagefrist. Arrangøren kan kreve at klager legges inn skriftlig.
14.4.3 Arrangøren kan enten godta eller avvise klagen. Avgjørelsen skal meddeles klageren snarest mulig. Hvis klagen avvises, skal meddelelsen skje skriftlig med opplysning om protestrutiner og -frist.
14.4.4 I løp med oppnevnt jury må protest innleveres skriftlig til et av juryens medlemmer innen en time etter at arrangørens avgjørelse er kunngjort. Juryen kan i stafetter og i særlige tilfelle i individuelle løp fastsette en kortere protestfrist.
14.4.5 I løp uten oppnevnt jury skal protest innleveres skriftlig til løpsleder eller et av kretsstyrets medlemmer innen løpet er erklært avsluttet.
14.4.6 Juryens/kretsstyrets avgjørelse er endelig.

14.5 Protest mot gjennomføring av et arrangement
14.5.1 Deltakere, lagledere og representanter for krets og forbund kan klage på et arrangement som menes å være gjennomført i strid med NOFs regelverk. Klagen skal inngis til arrangøren så snart som mulig etter at det aktuelle forholdet er oppdaget og innen løpet er avsluttet. Arrangøren kan kreve at klager legges inn skriftlig.
14.5.2 Arrangøren kan enten avvise klagen eller ta den til følge ved helt eller delvis å annullere arrangementet. Arrangøren avgjør samtidig om man vil tilbakebetale hele eller deler av startkontingenten.
14.5.3 Avgjørelsen skal meddeles klageren snarest mulig. Hvis klagen avvises, skal meddelelsen skje skriftlig med opplysning om protestrutiner og -frist.
14.5.4 I løp med jury må protest innleveres skriftlig til et av juryens medlemmer innen en time etter at arrangørens avgjørelse er kunngjort. Juryen kan i særlige tilfeller fastsette en kortere protestfrist.
14.5.5 I løp uten jury skal protest innleveres skriftlig til løpsleder eller et av kretsstyrets medlemmer innen løpet er erklært avsluttet.
14.5.6 Juryens/kretsstyrets avgjørelse kan gå ut på å godkjenne eller på helt eller delvis å annullere arrangementet. Hvorvidt startkontingenten skal tilbakebetales avgjøres samtidig.
14.5.7 Juryens/kretsstyrets avgjørelse er endelig.

14.6 Utsettelse av premieutdeling
14.6.1 Hvis minst 30 deltakere eller 25% av de startende i vedkommende løype slutter seg til en innlevert protest som kan medføre at løpet helt eller delvis blir annullert, skal premieutdelingen utsettes til avgjørelsen foreligger.

14.7 Forholdet til andre sanksjonsregler
14.7.1 Protestreglene avgjør kun spørsmål om diskvalifikasjon og annullering av løp. Uavhengig av dette kan en sak også forfølges og pådømmes etter NIFs straffebestemmelser eller andre regelverk.

15 Endringer/fortolkninger

15.1 Endringer/fortolkninger
15.1.1 Endringer i disse regler vedtas av Kretsledermøtet.
15.1.2 Forbundsstyret kan foreta presiseringer og fortolkninger av reglene mellom kretsledermøtene.